Flott vårdag på Gullknapp!

På en vindstille og 24 grader varm vårdag tok Melvin, Tom Erik, Terje, Stin og jeg turen opp som annonsert på forumet.

 

 

Tom Erik og jeg har sittet 7 kvelder drøyt og montert/modifisert En Pilot RC Super Decathlon 40%. Denne er omtalt på forumet her. Vi var spente på jomfruturen, men ut ifra inntrykkene vi hadde fått underveis, så var vi nokså trygge på at det kom til å ha nok motor, samt være kapabelt til å gjøre litt sprell i retning av aerobatikk. Tom Erik lånte villig ut litt plass i hengeren, og både Pitts og Decathlon ble med oppover.

På flyet er det noe montering som må til på stripa. Hver vinge har 3 nylonbolter, og vingestagene må skrus med 3mm bolt og mutter. I tillegg kommer høyderorshalvdelene med vaiere, om man da ikke har henger. Den 1.5 liter store bensintanken fikk smake litt V-Power Nitro Plus og så sveivet vi igang.

Etter kun få meter uten flaps var vi i lufta, og ting fungerte bra! Noen klikk høyde, og balanse, så var ting stort sett i orden. Det er et stort fly, både i lufta og på bakken. Mye drag, og mye flymaskin å ratte rundt. Med sine 2.3 kvadratmeter vingeflate, er det ikke vanskelig å se opp eller ned på den 🙂

Det som kanskje overrasket oss mest av alt er at den med lite gasspådrag er utrolig snill og sedat. På lavt turtall og rolige, jevne manøvre ser det mer ut som et fly, enn modellfly. Den store kroppen bremser godt, men i kjent Tom Erik-stil skal det side-slippes. Dette gjøres med fullt sideror og balanseror hver sin vei, høy nese, og nesten kniv-egg. Da flyr den sidelengs igjennom luften med flyets lengderetning 45 grader på rullebanen. Veldig tøft, og veldig gøy å klare. Jeg kunne heller ikke dy meg, og fikk til et par fine legger jeg også. På det laveste var TES nede på halvmetern mellom halen på flyet, og asfalten. I tillegg skulle han fly på ett hjul langs rullebanen. Resultatet ble en skrubb på den ene vingetippen, og at hjulet falt av. Men lav sideslip med litt røyk, gir utrolig bra bilder. Med fulle flaps flyr den ekstremt sakte og fint rundt, og tar mindre plass i luftrommet enn en typisk 40 size glow-modell. Flapsene gir en bra virkning så lenge man har flatet ut litt. Litt høy tomgang, og høy nese med fulle flaps, så går 3-punktslanding nesten av seg selv.

Flyet er en traktor, og skal gjennomgå røff behandling. Den har noen riper og merker allerede, men dette er ikke en utstillingsmodell. Det er en leke, og et verktøy for seilflyverne.

Ellers fløy Tom Erik den trofaste Pittsen sin, og gjentok noen stunts fra første mai. Flyet forsvant i sin egen røyk ved en hover like over bakken. Da er det full spiker som er eneste redning!

En flott dag med pølser på grillen, celebert besøk fra Svenn og kompani, og sol og blå himmel så langt man kan se. Bare synd det ikke var flere med fly tilstede idag. Mange som gikk glipp av en smak av flysommer idag! Bilder finner du snart i nederst i denne artikkelen!

 

{gallery}Artikler/Dechatlon/{/gallery}

1. Mai-stevne Gullknapp!

 

1. mai inviterte GMFK alle medlemmene til det tradisjonelle 1. Mai-stevne. I år var det fokus på mest fri flyving, og desto mindre fastsatt og tidkrevende program.

Målsetningen var at hvert enkelt medlem skal få flytid med valgfrie modeller, og kose seg i sitt eget tempo. I år så var det dessverre dårlig oppmøte fra klubbens medlemmer, men de som stilte opp hadde en fantastisk fin dag med fabelaktig gode flyforhold! Uten publisering eller annonsering av noe sort kom det anslagsvis 150 publikummere oppom på plassen for å se klubbens fly og medlemmer i aksjon.

(Det finnes ikke bilder fra dagen på gammel Joomla-løsning heller)

Vårtreff Nome 2012

Stevnerapport fra Vårtreff Nome i regi av IGG 27.april til 1 mai 2012

 

 

Nå er det ca ett år siden Yngve og jeg kjøpte hver vår storseiler i skala 1:3, og begynte å snuse på denne formen for modellflyving. Vi dro tidlig på et slepetreff på Evje som du finner bilder fra her

 

Siden den gang har vi slept noe på Knappen, og blitt litt tryggere på selve slepet og flyvingen. Det er noe helt eget og majestetisk med et slikt seilfly i lowpass i 200 km/t, i acro, eller mens det sirkler termikk. Både Yngves Bellanca og Johannes sin Yak har vært flittig brukt i slepingen. Vi har henholdsvis Yngves Ventus 1:3 6 meter fra HF-Model, Stin sin 1:4 ASW 28-18, og Johannes sin Paritech DG 303 Elan Acro.

Både Stin, Yngve og meg har sett mye på bilder, og lest rapporter fra Nometreffene. Plassen er grønn og vakker, og er kjent for god termikk om været er bra. Derfor bestemte vi oss for å delta på Vårtreffet på Nome 2012 i regi av IGG.

Kontingenter betales, og bilen pluss henger pakkes smekk full av fly og grillmat. Tidlig på lørdag ankom vi stripa i god tid til briefing og info om helgen. Stripa vi flyr på deles med full size seilfly og slepere, og holdt en god kvalitet. Det ble satt opp en pilotrute og flyveledere ble utnevnt. En 1:4 Cub og 2 1:3 Wilga tjente som slepefly. Som regel to slepere samtidig, og køen ble etterhvert lang på lørdags formiddag. Det ble rapportert om «brak-termikk» fra pilotene som allerede var oppe. Jeg hadde ingen vario i mitt fly, men Yngve hadde nymontert vario med GPS-modul fra FlightGadgets. Imidlertid var det såpass med løft over hele området at flyet forsvant rett til værs uten særlig påvirkning fra piloten. Yngve forsvant opp til over 700 meter på første eller andre tur, og fikk gliset om munnen. Han landet deretter perfekt, og tok seg en velfjortent kaffe i stolen! Det skal også legges til at dette var jomfrutur nummer 3 eller 4, da det har vært mye endringer i flyet hans siden anskaffelsen. Denne gangen var det nye tipper, slik at Ventusen gikk fra 5 meter vingespenn til 6m. For kjennerne altså fra AX til CX.

Johannes og Stin fikk også kjenne suget og undertegnede fikk bekreftet at hans DG303 ikke bare duger til acro, men også kan sirkle termikk. Etter ca 7 turer hver, med innlagt pølsegrilling og prat, var det tid for innkvartering på et vandrehjem, og så en tur nedom kinarestauranten for litt påfyll. Ved bordenden satt de 3 arendalskarene med brede smil, og smale øyne. Lang dag med mange inntrykk, og flotte opplevelser. Sjelden har kald pils smakt så godt. Vel fortjent etter 10 timer i sola.

Etter frokost dagen etter var det ny briefing kl. 10. Veldig ryddig og greit, og man få gjentatt den viktige informasjonen. Nytt for oss var en tavle der hver pilot skrev seg på med sitt fly, og satte så et kryss i ruta hvis modellen hadde gjennomgått en grundig preflight check den aktuelle dagen. Man måtte altså krysse seg ut begge dagene. det løftet som bare dét allerede fra 10:30, og med lånt vario fikk undertegnede skikkelig smaken på bobler! Fra 300 meter og opp, gir signalene om høyde, stig, eller synk mulighet til å optimalisere flyvingen i langt større grad enn «synsing» fra bakken. De mer erfarne gutta i miljøet delte villig ut tips om terreng, teknikk, og kom med røverhistorier. Vi følte oss godt tatt i mot som førstereisgutter på stort stevne! Og med så mye flotte fly i skala 1:2.5 og større i depoet, så klør det i kjøpefingeren allerede!

Vi lærte masse, fløy under gode forhold, fikk kjenne termikken, og ble litt kjent med figurene bak IGG Norge. Tusen takk for oss, og vi sees ved neste treff!

Totalt 150 bilder er lagt ut her, så det er bare å hente kaffekoppen og sette seg godt til rette!